Skip to main content

Ole Petter Ottersens programförklaring och CV

Ole Petter Ottersen, kandidat til ny Rektor ved Karolinska Institutet

Programförklaring

Jeg er meget glad for å bli vurdert som kandidat for ny Rektor ved Karolinska Institutet - et universitet jeg har sett opp til i hele min karrière og som det ville være et privilegium å kunne lede.

Hvis jeg blir utpekt til denne viktige stillingen, vil jeg ta med meg min lange ledelseserfaring fra Universitetet i Oslo og fra diverse andre organisasjoner og nettverk - nasjonalt så vel som internasjonalt - og bruke denne erfaringen til å realisere det store potensialet som Karolinska Institutet har som internasjonalt ledende forskningsuniversitet, som en ledende utdanningsinstitusjon, som en motor innen innovasjon og som en formidler av kunnskap til samfunnet. Jeg ser også en stor mulighet for at Karolinska Institutet kan styrke sin posisjon gjennom et tettere nordisk samarbeid, gjennom en større synlighet innen global helse, gjennom en kreativ bruk av nye undervisningsformer og gjennom et enda tydeligere samspill med region og landsting.

For å nå disse ambisjonene må den nye rektoren skape et godt og tillitsfullt samarbeidsklima med konsistoriet og administrasjonen, med lærerne, studentene og personalorganisasjonene, og med politiske beslutningstagere både regionalt og nasjonalt. Jeg er ydmyk, men samtidig enormt motivert overfor denne oppgaven.

Jeg er klar over at Karolinska Institutet har gjennomlevd en krise som har rammet omdømme eksternt og arbeidslyst internt. Men slik jeg ser det, gir denne krisen store muligheter for å heve organisasjonen opp til et nytt nivå. Karolinska Institutet må fortsatt arbeide for internasjonal eksellens innen forskning og utdanning, men satsingen og kravet til eksellens må hele tiden balanseres med et like stort krav til verdigrunnlag, etikk og arbeidskultur. Slik jeg ser det, er eksellens og arbeidskultur synergistisk avhengig av hverandre.

Krisen som Karolinska Institutet har gjennomgått, krever at man gjennomlyser hele organisasjonen og gjør nødvendige endringer slik at den vil fremstå som mer robust og motstandsdyktig mot nye kriser. Dette er fullt ut mulig uten at det skal gå på bekostning av det som er selve grunnmuren i et universitet: Den akademiske friheten. Endringene må motiveres og forankres, og de må oppleves som viktig for både eksellens og arbeidskultur.

I en endringsprosess er det helt avgjørende med medvirkning og medinnflytelse fra de ansatte - lærere og teknisk-administrativt personell - og fra personalorganisasjonene. Studentenes medvirkning står også sentralt: Jeg ser studentene som viktige medlemmer av det akademiske fellesskapet. Dersom jeg blir utnevnt som rektor, vil jeg som en av mine første handlinger besøke de 22 forskjellige institusjonene for å lære organisasjonen å kjenne og for å danne meg et godt bilde av det som nå oppleves som de største utfordringene.

Organisering

Det er nødvendig å diskutere organiseringen av Karolinska Institutet. Så vidt jeg forstår er organiseringen nærmest uendret siden 1993. Rammene for organisasjonens drift har endret seg mye siden den gang. Digitalisering, nye teknologier og større krav til økonomi og administrative prosesser betinger at man ser på organisasjonskartet på nytt. Dette er - etter mitt syn - også nødvendig for å kunne frigjøre mer tid til strategi og langsiktig utviklingsarbeid for rektor og universitetsledelsen. Jeg vil også foreslå å opprette et kollegialt råd som kan understøtte universitetsledelsen og som kan sikre at hensynet til forskning og undervisning blir godt ivaretatt i alle beslutninger i ledelsen og konsistoriet.

Oppfølging av Heckscher-rapporten

Jeg har satt meg inn i Heckscher-rapporten og ser at denne leder fram til en rekke tiltak for å styrke arbeidskulturen og den etiske beredskapen ved Karolinska Institutet. Det er en lederoppgave å sørge for at tiltakene blir forstått i organisasjonen og at de blir sett på som nødvendige og kvalitetsfremmende. Det er også en lederoppgave å foreta en riktig prioritering slik at de viktigste tiltakene gjennomføres først.

Jeg vil foreslå at det i tillegg til det nye etikkrådet ved Karolinska Institutet også opprettes vitenskapsombud. Slike ombud kan være et lavterskeltilbud til forskere der det er oppstått uenighet rundt forfatterskap, intellectual property, eller lignende. Ombudene kan fange opp og adjudikere i tvister før de eskalerer og må håndteres på høyere nivå i organisasjonen eller av eksternt utvalg.

Det vil være nødvendig å gjennomgå rutinene for delegasjon av ansvar og myndighet. Jeg vil foreslå at arbeidet med å sikre elektronisk forskningsdokumentasjon bør forseres.

Forskning og internasjonalt samarbeid

Karolinska Institutet er i internasjonal front innen alle sine hovedfelt - medisinsk grunnforskning, klinisk forskning, epidemiologi og vårdforskning. Som nevnt over, ser jeg et potensial for å gjøre Institutets forskning innen global helse mer synlig enn denne forskningen er i dag. Karolinska Institutets profil og omdømme både nasjonalt og internasjonalt kan styrkes dersom Institutet deltar enda mer på den globale helsearenaen.

Jeg ser også et potensial for å styrke forskningssamarbeidet i Norden. Könberg-rapporten identifiserer en rekke områder der mulighetene er store for nordisk samarbeid, og Karolinska Institutet kan ta en lederrolle i mange av disse, forutsatt at det er interesse for dette i forskningsmiljøene. Kliniske studier og utprøvninger er ett eksempel. Forskning og kunnskapsspredning om antibiotikaresistens er et annet. Nordisk Ministerråd har nylig bestemt at antibiotikaresistens skal være et satsingsområde i tiden som kommer. I dette ligger en mulighet.

Gitt Karolinska Institutets ledende posisjon i mange fagfelt burde det være mulig å generere flere ressurser fra EU - både fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) og fra den øvrige delen av Horizon 2020. Det burde være et mål at man i rekruttering og karriereutvikling av yngre forskere sikter seg inn mot flere ERC Starting grants, så vel som Advanced og Consolidator grants.

Utdanning

Karolinska Institutet gir utdanning innen medisin, fysioterapi og sjukvård. Alle disse utdanningene står sentralt i Institutets profil. Nye teknologier og læremidler åpner nå muligheter for å gjøre utdanningen mindre faktabasert og mer orientert mot problemløsning (problem solving skills). I et arbeidsmarked under rask endring vil slike ferdigheter bli stadig viktigere. Simuleringer og digitalisering av undervisningen er viktige utviklingstrekk i moderne utdanning, og digitalisering av eksamen gir muligheter for å gjøre eksamen til en tydeligere del av læringsprosessen. PodCast og MOOCs bør få en sentral plass i Institutets undervisningsprogram. Teknologiske og pedagogiske ressurser for undervisningen bør være lett synlige og lett tilgjengelige for Institutets lærere. Jeg er sikker på at mye av dette er på plass allerede.

Undervisning bør merittere på linje med forskning. Ved rekruttering og ansettelser bør det legges stor vekt på undervisningserfaring og formelle pedagogiske kvalifikasjoner, og jeg ønsker at Institutets «teaching academy» - der nye læringsformer og teknologier diskuteres og videreutvikles - kan få en tydeligere rolle.

Jeg vil foreslå en idédugnad for å se hvordan undervisningen kan kobles enda tettere til forskningen enn det den er i dag. Og det er behov for å se på insitamentene og hindringene for studentutvekslingen. Etter mitt syn er det for få studenter som reiser fra Karolinska Institutet til utenlandske læreseter.

Andre mål

  • For et flercampusuniversitet er det alltid en utfordring å binde de forskjellige campuser sammen på en god måte. Jeg vil arbeide for at campus Solna og campus Flemingsberg får et tettere faglig fellesskap. Og jeg vil generelt støtte opp under videreutviklingen av samarbeidet mellom Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset og koblingen mellom basalforskning og klinisk forskning
  • De teknisk-administrativt ansatte skal få gode muligheter for faglig utvikling og oppleve at deres innsats for å støtte opp om Kis overordnede mål, verdsettes.
  • Karolinska Institutet skal være en arbeidsplass og et studiested som ansatte og studenter er stolte av og trives ved. Trivsel og entusiasme på arbeidsplassen henger nøye sammen med universitetets omdømme. Jeg vil arbeide hardt for å styrke KIs omdømme og synlighet, nasjonalt og internasjonalt.
  • Jeg ønsker at det skapes enda større bevissthet om betydningen av et godt arbeids- og læringsmiljø og at forholdene legges godt til rette for studentforeningene.
  • Jeg vil arbeide for at det legges enda sterkere vekt på å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger. Mentorordninger og støtte til Junior Faculty bør utvikles videre for å bidra til dette.
  • Arbeidet for å prioritere studiekvalitet bør fortsettes. Studentene skal møte et universitet der utdanningen er tett koblet til forskningen, og der de treffer de beste forskerne tidlig i studiet.
  • Jeg vil arbeide strategisk og politisk for at Institutets basisfinansiering styrkes.
  • KI skal være et universitet som tar globalt ansvar og som er solid tuftet på de demokratiske og akademiske verdier.
  • Jeg vil arbeide for «grønn campus» og en virksomhet som tar ansvar for vårt fremtidige miljø.

Biosketch (please see CV for details)

Ole Petter Ottersen er professor i medisin ved UiO siden 1992. Han har vært leder for Anatomisk Institutt (1997-1999), Forskningsdekan ved det Medisinske Fakultet (2000- 2002), leder for et av Norges Centres of Excellence (Centre for Molecular Biology and Neuroscience (2002-2009) og har siden 2009 vært UiOs rektor. I sin rektorperiode har han ledet det norske Universitets- og Høgskolerådet (2013- 2015) og Det nordiske universitetssamarbeidet (2013 - 2015). Han har ledet en av UiOs tverrvitenskapelige satsinger (EMBIO; nå UiO:Life Science) og ett av Forskningsrådets store nasjonale programmer (FUGE) og har også koordinert to prosjekter under EUs rammeprogram. Ottersen koordinerte ett av de tre første Nordic Centres of Excellence in Molecular Medicine, finansiert av Nordforsk. Fra 2006 til 2009 var han hovedredaktør i det offisielle tidsskriftet til Den internasjonale hjerneforskningsorganisasjonen (IBRO). Ottersen har i mange år vært engasjert i internasjonale institusjonsevalueringer og var panelleder (Advanced Grants) i European Research Council (ERC) fra starten til utgangen av 2012. Han er styreleder i et nyetablert, europeisk universitetsnettverk (The Guild of Research Intensive Universities) som har som et hovedformål å arbeide opp mot EUs rammeprogram. Ottersen ledet Lancet-kommisjonen som studerte de politiske determinantene for globale helseulikheter (The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health).

Ottersen har hatt en rekke styreverv i inn- og utland og er for tiden medlem av styret for Oslo Universitetssykehus. Han er leder av Helse-Sørøsts Samarbeidsorgan (alternerende med direktøren for Helse-Sørøst). Han har ledet flere priskomitéer og er nå leder av Kavlipriskomitéen i Nevrovitenskap.

Ottersen har undervist medisinske studenter siden 1976 og har hatt studiekvalitet, internasjonalisering, innovasjon og formidling blant sine kjernesaker. Ottersen har fått flere priser inklusive Anders Jahres store medisinske pris og Lundbecks Nordiske forskningspris. Han er redaktør av flere bøker og har en h-faktor på 97 (Google Scholar). Hans arbeider er sitert over 34 000 ganger (Google Scholar).

Photo: University of Oslo